Sve - i mitt hjerte

Innerst i Svesfjorden (som er ca en mil lang), i ei bukt på sørsida, finner du Sve. I dag er det ingen fastboende der, men det har trolig bodd folk der siden før 1557. Gården er nemlig nevnt i skipskattelisten dette årstallet. I dag er det bare hyttefolk som holder stand der inne. Og jeg har i min barndom tilbragt alle sommerferiene på denne plassen. Ingen veiforbindelse, ingen forurensning og knapt nok mobildekning. Perfekt spør du meg!

Min mor vokste opp på Sve, men flyttet til Trondheim da hun ble ungdom. I 1965 ble det bygd ei hytte på plassen, som vi alle skulle få mye glede av i årene som kom. Her ser du utsikten fra hytta. Vakkert ikke sant? Foto: Håkon Langvatn.

Her ser du hytta slik den er i dag. Ingen strøm og ganske så primitiv (selv om dagens teknologi gjør at man kan få varmt vann og tilgang til internett om man ønsker det... og det gjør man jo gjerne). Men det føles som man kommer til en annen verden og en annen tid når man kommer til Sve. En stillhet og følelse av urørt natur som et bymenneske bare kan drømme om. Vingelva er en av tre elver som renner ut her. Så ferskt vann er det god tilgang på.

Over ser du Sveselva som snirkler seg rundt et vakkert landskap. At det går sau på beite gjør jo idyllen perfekt. Dette er stedet i mitt hjerte og hele årsaken til at vi endte opp med hytte på Seter. Det er storesøstra mi som har tatt over hytta på Sve nå, men vi er på besøk så ofte vi kan. Det er bare ti minutter med båten fra Seter til Sve. Jeg må til slutt i dag takke Håkon Langvatn (mitt tantebarn) som har vært så snill å sende meg disse flotte bildene fra stedet i mitt hjerte. Takk Håkon!