Sirivatna sett fra "oven" :).
Vakkert!
Må klatre litt også...Livets veier er uransakelige, er det noe som heter. Slik er det i vår familie også. Det ene øyeblikket er du over deg av lykke, mens sekundet etter byr på utfordringer du ikke kunne se for deg å kunne mestre. Slik er det for meg akkurat nå. Jeg har fått noen utfordringer å bryne meg på. Det går opp og ned her i livet. Kloke mennesker mener du må ha nedturer for å virkelig kunne sette pris på det livet har å by på. Ja vel.- så er det vel slik da. Selv om jeg ikke alltid kan se poenget med det å bli satt på prøve i hytt og pine. Nå skal vel ikke jeg klage, som er født i Norge og som har alle velferdsordninger tilgjengelige 24 timer i døgnet. Allikevel tar tungsinnet av og til over. Når livet butter imot. Da er det viktig, tror jeg, å finne små pauser, små øyeblikk som gir glede og håp. Kanskje lykkelige minner som setter deg i en stemning, som får hverdagen til å fordufte for en stakket stund. Defor legger jeg i dag ut bilder fra Sirivatna. Disse bildene er tatt av Håkon Langvatn (tantebarn). Jeg har selv vært mange turer her oppe, selv om det er noen år siden sist. Men minnene lever og jeg lengter tilbake. En times gange fra Sve. Først Tømmerskarsvatnet, noen kast her (med fangst selvfølgelig).... Deretter Sirivatnet (som er større). Med fiskestang og spinner lurer du fisken. Og mens kvelden senker seg tennes det bål. Og svartkjelen, og stekepanne kommer på plass. Kaffen blir klar og ørreten surrer i panna. Kroppen er sliten etter dagen og turen oppover. Etter maten og kaffen finner du nye krefter. Kanskje biter fisken villig nå? Jeg må prøve et kast til. Det er småkaldt og litt hustrig... men det er deilig. Til slutt tar natta over og jeg finner ro i Siristu (ei lita hytte her oppe), mens tåka legger seg rundt vannet og passer på meg. Jeg drømmer! Og det er godt. Livet er godt - stort sett!
No comments:
Post a Comment