Hvorfor lever vi ikke som om vi er på hytta hver eneste dag?

All verdens tid til å sykle på trehjulssykkel. Frem og tilbake, frem og tilbake. Selv om det går på bekostning av skittentøyskurv og koppvask :).

Tja si det? Jeg må innrømme at jeg stort sett har det bedre når jeg er på Sætervika enn når jeg er hjemme. Kanskje det handler om at vi da har fri og at vi er våre egne sjefer. Ingen forpliktelser eller avtaler å holde. Ingen følelse av at nå må jeg gjøre noe. Ingen dårlig samvittighet over at dagen ikke ble så veldig produktiv. Ikke så redd for at kjøkkenbenken er litt rotete. Det er deilig det! Men man kan jo velge å leve som man vil i hverdagen også. Selv om man er på jobb. Livet er jo mye mere enn det. Døgnet har da flere timer... Man trenger jo ikke å haste avgårde selv om man ikke er på hytta. Kanskje er det mulig å bruke et ekstra kvarter for å slå av en prat med gamle kjente på butikken. Kanskje kan man slippe det man har i hendene for å nyte den vakre kveldshimmelen i byen også. Jeg vet ikke jeg. Hvorfor må det være slik at det blir så stor forskjell? Mulig jeg lever et liv som ikke er mitt? Mulig jeg lever en hverdag som er skapt av andres forventninger om hva som er bra for meg? Hmmm, det ble mye å tenke på en torsdags kveld. Jeg har det godt i kveld også, ikke misforstå. Men, jeg tror jeg kunne levd mere i pakt med meg selv... om jeg hadde hatt mere mot.