I midten av januar

Tja, hva skal man egentlig si om midten av januar. Ikke så mye som skjer akkurat. Januar er liksom måneden etter måneden. En slags "måneden derpå", eller en form for utladning etter det som var. Det er heller ikke noe som skjer i januar. Det er for mørkt til å gjøre noe utendørs, og vi har heller ikke penger til de store utskeielsene (budsjettet er sprengt). I kjøleskapet er ribberull og sylte erstattet med spekepølse og hvitost. Brødet smaker annerledes og middagen er ikke planlagt til siste detalj. Ikke er vi invitert bort og ikke venter vi gjester. Forventningene vi hadde i desember er erstattet av en hvileløs vandring for å vente på at sola skal komme litt høyere på himmelen. Strømregninga dumper ned i postkassen og de hyggelige julekortene henger på veggen som et slags hån om tiden som var.

Eller er det sånn at vi alle trenger en januar? En tid der det er rom for å trekke innendørs og bare stenge døra etter seg? Forsvinne inn i sitt eget indre og bare la verden seile forbi? Kanskje er det godt å kjede seg litt. La tankene flyte og virkelig kjenne etter hva man ønsker av livet. Være seg selv en stund. Lade batteriene for så å være i form til å møte vår og sommer og et aktivt og sosialt liv. Det er jo egentlig deilig å kunne se en krim på TV, eller bare sløve på sofaen med ei bok som ikke betyr all verden. Så må det bare blåse da, og være glatt og ufremkommelig ute. Jeg har mine nærmeste rundt meg. Jeg har fremtiden foran meg, hvitost i kjøleskapet og julekort fra mennesker som tenker på oss. Hva mer kan man ønske seg? Et glass rødvin kanskje,- og en tur på hytta...